|
Elvis Costello er kjent for å utforske nytt terreng på utgivelsene sine. Fra debuten som sint ung new waver i 1977 har han vært innom alt fra country og soulpop til rock og klassisk. Med "North" svinger 49-åringen pendelen mot sparsomt instrumenterte jazzballader.
- Hva var det som fikk deg til å lage et så rolig og ettertenksomt album?
- Sangene på "North" kom ekstremt fort, det var som noe drev meg til å gjøre dem ferdige. Jeg ville skape en følelse av intimitet ved bare å bruke piano og forsiktig orkestrering der det var behov for å understreke en stemning.
- Før innspillingen av "North" var du på turné med The Imposters som backingband og langt mer rocka låter – tenker du kontraster når du skal finne en musikalsk innfallsvinkel for ditt neste prosjekt?
- Aldri. Jeg bryr meg bare om hva jeg har lyst til å gjøre der og da. Forventninger fra publikum eller plateselskap har ingenting å si, det viktigste er at jeg er ærlig overfor meg selv.
- Er det viktig å utfordre egne grenser?
- Ikke som en intellektuell øvelse. Kritikerne som har angrepet meg for å være ufølsom kan umulig ha hørt særlig godt etter. Men "North" er et utfordrende album i den forstand at det ikke skriker på oppmerksomhet. Tekstene er som lange monologer uten vers-refreng struktur.
ROMANTISK TURBULENS
"North" bærer preg av bruddet med kona Cait O'Riordan etter 16 års ekteskap, og den nye romansen med jazzartisten Diana Krall.
- Er det enklere eller vanskeligere for deg å skrive i sterkt emosjonelle perioder?
- Den siste tiden har vært en veldig stor overgang i livet mitt. Fantasien trekker veksler på erfaringene jeg har gjort, uten at sangene resiterer virkeligheten. Platen begynner med en følelse av tap og forvirring, siden blir den mørkere før det kommer til et vendepunkt og ender i en feiring av kjærligheten.
- Tatt i betraktning noen av dine tidligere oppbruddssanger er det overraskende lite bitterhet å spore på det nye albumet?
- Når et forhold tar slutt kommer det ingenting godt ut av å fordele skyld. Uansett handler sangene mer om å bli frarøvet noe enn et direkte romantisk tap. Bitterheten er ubrukelig i kreativ sammenheng, og hva jeg har gjennomgått privat er det ingen som har noe med. Fornektelse og anger, derimot, er reaksjoner alle har opplevd og kan forholde seg til.
OVERRASKELSER
2. november spiller Elvis Costello i Oslo Konserthus sammen med pianisten Steve Nieve. Anmeldelser fra opptredener i England nevner en vaudeville-aktig "Gods comic" og "Deep dark truthful mirror" som glir over i Smokey Robinsons "You've really got a hold on me" blant overraskelsene.
- Konsertene vi har hatt så langt har variert i lengde fra 2 timer til 2 timer og 45 minutter. Dette betyr at sangene åpenbarer seg forskjellig fra gang til gang – og at settet spenner over ganske mye. I går spilte vi fem låter som vi ikke har gjort tidligere på turneen.
- Hvilke sanger har gjennomgått størst forandringer i forhold til originalversjonene?
- Uten å avsløre for mye kan jeg si at publikum vil bli overrasket. I kontrast til de stillferdige komposisjonene fra "North" vil vi spille noen av de mest eksplosive tingene på repertoaret. Det blir vekselvis aggressivitet, humor og sårhet. Responsen så langt har vært fantastisk, men kanskje jeg burde holde kjeft om det for ikke å skru opp forventningene for mye, humrer han.
DIANA KRALL
Forlovelsen med den kanadiske jazzsuperstjernen Diana Krall har fått Elvis Costello til å vise seg fra sin mest emosjonelle side.
- Mens du har opplevd harmoni og kjærlighet på det personlige plan har det vært mye krig og elendighet i verden. I hvilken grad har dette engasjert deg?
- Selv om jeg tidligere har skrevet politiske sanger som "Tramp the dirt down" og "Shipbuilding" føler jeg ikke noe behov for å mene noe om alt som opprører meg. Det er ekstremt vanskelig å unngå å bli sentimental eller hånlig når man skal kommentere samfunnsmessige problemstillinger. Hvis jeg finner en original innfallsvinkel så skriver jeg en sang om det, men å synge om kjærlighet i en tid full av ondskap er også en måte å være politisk på.
- Har arbeidet med "North" ført deg tilbake til barndommen da du hørte på laidback croonerjazz?
- "North" er langt fra noen nostalgisk plate. Dersom man gir seg tid til å lytte så hører man at det ikke er mye av Nat King Cole i tilnærmingen. Nyere musikalske impulser er vel så viktige som influensen fra 50-tallet. Og tekstmessig var det ingenting fra denne perioden som røpet så nakne og direkte følelser. Det kom først med folk som Joni Mitchell og Leonard Cohen på slutten av 60-tallet.
- Hva blir det neste vi kan forvente fra deg?
- London Symphony Orchestra har allerede spilt inn musikken jeg skrev til det italienske Aterballetto dansekompaniets oppsetning av "En midtsommernatts drøm". Det er et instrumentalalbum med elementer av swingjazz – nøyaktig når det slippes er jeg usikker på.
- Kommer det til å bli noe musikalsk samarbeid mellom deg og Diana Krall?
- Mye kan skje, men vi har ingen ambisjoner om det. Først og fremst planlegger vi å ha et fantastisk liv sammen; karrieremessig trenger hun knapt noe hjelp fra meg.
| 
